Vær glade i håpet
Fra en tale holdt i 1963
Click to listen to the speech.
Altså man kjemper og strider med det som ikke er gjort, det som ikke er i orden, med det som bør være annerledes. Så går det smått, og så går det dårlig og så er det mye igjen, og så er det allerede gått lang tid. Det ser svart ut. Så svart, at det kveler gleden over det Han har gjort.
Det som mangler, det som er hovedsaken, det er gleden i håpet. Og håp har ikke noe med det å gjøre som man har gjort, og som vi har fått, det som er skjedd, det har bare med det å gjøre som ennå ikke er skjedd. Når så håpet blir levende, og jeg blir full av glede i håpet, så er altså alt dette tunge, og alt dette triste rett og slett forduftet. Så har jeg også – er jeg full av glede i håpet om at det skal bli i orden alt det som ennå ikke er i orden. Og så er jeg full av glede over det som allerede er i orden. Og så er det glede for alt i hop! Altså gleden i håpet utløser gleden over det som er skjedd. Så blir det dobbelt glede. Det blir glede for alt i håp.
Og gleden i Gud er en svimlende kraft. Nettopp ved gleden i håpet så går det full fart forover. Det er noe annet enn å se håpløst ut. Og dette er så fremmed, det er så ukjent, det er så nytt at det er meget vanskelig i en fart å komme inn i gleden i håpet. Det tar sin tid. Det er bare om å gjøre å få forståelsen av at det er liv om å gjøre å bli full av glede i håpet.
Og så må man altså da by til alt man kan, så må man altså søke det, arbeide med det, arbeide på vår sjels frelse.
Alt står og faller med gleden i håpet. Det utløser alt godt – og det fordriver alt vondt og mørkt og svart og grått. Håpet er noe av det vidunderligste som eksisterer på jordkloden. I himmelen trenger vi ikke noe håp. For der er alt i orden. Men her i utlendigheten er det håpet som utgjør alt sammen.
