Zapierać samego siebie

Til å begynne med, og vanligvis, og til slutt også for de fleste, så har de det med det at mange vanskeligheter og mange hindringer – og den er slik og den er slik, og den har gjort det og den har sakt det og det er så mange vanskeligheter.

Det er ikke sant, det er ikke riktig. Det er rivsruskende galt. Og det står her i dette ordet. Men det er det – en er så overfladisk, og derfor ser en det ikke.

Det står ikke det om noen vil komme etter meg, da må han greie opp med alle vanskeligheter og alle forhold – da må han fornekte seg selv, står det. Altså, det er et herlig korn. Det finnes bare en vanskelighet under solen, det finnes bare en hindring under solen, det finnes bare et eneste problem og et eneste kompleks, og det er oss selv. Kortere og greiere og enklere kan det ikke bli.

Og derav følger den setningen: at den som har overvunnet seg selv, han har overvunnet alt som finnes. Altså alt sammen består i det. De verste beklager seg over sine vanskeligheter av alle mulige slags og preker om sine sykdommer sent og tidlig, og så om andre mennesker. Den er så vanskelig, og den er så vanskelig, og den har gjort det og den er sånn og den er sånn – og hadde ikke det kommet så hadde det vært bedre med meg. Det er blank løgn altsammen! Når jeg fornekter meg selv når jeg ikke selv kommer til, så er det på livets vei, da er jeg på den trange vei, da har jeg gått gjennom den trange porten og så har jeg kommet inn på den smale veien, og der har jeg så mye plass som jeg bare har bruk for, på en veldig smal vei. Og der er det så fordelaktig, der er det så trivelig,

Da har jeg jo blitt kvitt alt det jeg drasser på og eier og skal ta vare på og forsvare og så videre. Der finnes ikke problemer, der finnes ikke komplekser, der er det ingen vanskeligheter og ikke noe innviklet av noe slags. Og så tenk alt en er kvitt, og så alt det som en ikke er blitt kvitt, det er det som gjør galskapen. For eksempel alle de pengene som jeg ikke har bruk for – bare problemer og vanskeligheter, hver gang en skal gi i kollekten, og hva det er for noen ting, så er det vanskeligheter. Og så er det den æren en skal ta vare på, ja, omtrent alle sammen, praktisk talt alle troende og de fleste av vennene, de er interessert i hva folk synes om dem og tenker om dem, og derfor kan de ikke avlegge sitt vitnesbyrd mange ganger også. De lurer på hva de vil synes da. Og derfor kan de ikke omvende seg til Gud, da lurer de på hva slektningene og kameratene synes da. Hver enkelt av oss som menneske er spenna gærne, og det er hele vanskeligheten. I dybde og vidde og bredde og der er det ingenting glemt. Det er den eneste vanskelighet under solen.

Meg selv, det er min vilje, det er min lyst, min smak, alt hva jeg synes og mener, det er meg selv. Jeg fornekter det og så av hele mitt hjerte følger Guds ord, da er jeg kommet gjennom den trange porten og kommet inn på den smale veien, og der er det så trivelig. Der stortrives man.

Devotional

Aslaksen mówi w przemowie “Zapierać samego siebie”, że zewnętrzne okoliczności nie są trudnościami, a że trudność znajduje się we mnie samym. Każdy może spotkać w życiu rzeczy, które są ciężkimi doświadczeniami. Dlaczego Aslaksen twierdzi, że mimo to na wąskiej drodze jest przyjemnie?

You have to log in if you want to save your answer.