Hans navn er Under

Det er om å gjøre å tro på ham hvis navn er Under. At hans navn er Under, det betyr at han gjør undere. Det gjør han jevnlig. Han gjør ikke bare vann til vin og lignende, men aller mest og aller helst gjør han underverker i vårt indre. Dette innbefattes ganske enkelt i at han er Gud.

Å tro på Gud, det betyr å tro på undergjerninger, på mirakler. —

Det sørgelige er at menneskene, også Guds folk, er så kolossalt utadvendte. Så å si all deres tanke og interesse dreier seg om det utvortes. Hvis det er tale om undere, tenker man straks på det utvortes, bare det utvortes.

Troen på jomfrufødselen burde lære oss, og styrke oss til å tro på undere i vårt indre, at det kan fødes og skapes noe guddommelig i hjerte og sinn uten kjøds vilje og kjøds styrke, uten manns vilje og manns styrke — på overnaturlig vis — helt uavhengig av vår uduelighet og kraftesløshet som menneske.

Alle våre forgjeves forsøk beviser ikke at det er umulig. Det beviser bare at vår egen kraft ikke duger.

Ved at Gud gjør undere — og det gjør han gjerne — lykkes det allikevel. Ære være Gud!

Har vi grunn til å tro på full seier, til det ytterste? Ja, Tro på undere, på mirakler! Tro at det ene mirakel kommer til å avløse det andre, i ditt indre vesen!

Da oppstår det et herlig, guddommelig vesen i ens indre, og dette kommer nødvendigvis til å gi seg underfulle utslag i det ytre, i det daglige liv, underlivets vanskeligheter.

Tro på “jomfrufødsler!” Det vil si at mannens kraft er helt overflødig.

Vandre omkring i en uavbrutt tro på at det skjer undere i ditt liv, og du vil ikke bli skuffet! Så kommer både du selv og andre jevnlig til å få grunn til å si: “Ja, det er virkelig et mirakel!“

PreviousNext